Næring

Nye arbeidslokaler i bevaringsverdig loft

Foto: Karen Elkjær

Om prosjektet

Det tidligere pikehjemmet, kjent som Josephines stiftelse, huser i dag Kirkens Bymisjon og redaksjonen i gatemagasinet Asfalt. Reaktiviseringen av loftet i Kongsgata 48 demonstrerer hvordan historiske bygninger kan tilpasses for å møte arbeidsmiljølovens krav og vernehensyn, samtidig som de skaper funksjonelle og gode arbeidsplasser.

ADRESSE
Josephines Stiftelse, Kongsgata 48, Stavanger

VERNESTATUS
Spesialområde bevaring eller hensynssone iht. Plan- og bygningsloven

INVOLVERTE MYNDIGHETER
Kommunen, Byantikvaren, fylkeskommunen, Arbeidstilsynet

ANNEN BISTAND
Arkitektkontoret Schjelderup & Gram, Byggmester Slyk & Espevik

Les mer om næringsetablering i verna hus

Historikk

Kongsgata 48 huser en av Stavangers eldste institusjoner, Josephines stiftelse. Bygningen ble oppført i 1828 for misjonær og jurist Søren Daniel Schiøtz og overtatt av stiftelsen i 1834. Stiftelsen ble senere oppkalt etter Kronprinsesse Josephine, som bidro med årlige tilskudd til stiftelsens sosiale arbeid for foreldreløse og fattige piker.

I tømmerhuset var det opprinnelig seks store rom med kakkelovner, moderne kjøkken med komfyr og et spiserom. Loftet på 25 m² ble også brukt som oppholdsrom. Bygningen har en rektangulær form med symmetrisk plasserte krysspostvinduer med smårutete oppdeling, og er kledd i liggende vestlandspanel malt i okergult. Det halvvalmede taket er tekket med takstein og har to takopplett mot Kongsgata og ett mot øst. Bygningens historiske karakter er godt ivaretatt utvendig og i konstruksjonen, mens innvendig har det blitt gjort endringer i flere omganger.

Loftet etter istandsettelse hvor historiske elementer som den originale teglsteinspipen er bevart, samtidig som moderne fasiliteter som kjøkken og kontorplass er integrert.

Utfordringer og løsning

For å tilrettelegge for ny bruk ble flere tiltak nødvendige for å imøtekomme kravene etter arbeidsmiljøloven. Tiltakene inkluderte forbedring av loftet og bygningens energibruk, med isolering av taket, nye takvinduer og installasjon av et moderne ventilasjonsanlegg. Gjennom smarte arkitektoniske løsninger ble loftet reaktivisert og blitt til kontorplasser for redaksjonen I gatemagasinet Asfalt.

For å oppnå tilstrekkelige lysforhold i loftsrommet var det nødvendig å få inn mer dagslys. Derfor ble takvinduene i valmene (der taket heller ned mot gavl) og over trappen tilbakeført etter spor i takflaten. I tillegg ble det satt inn ytterligere tre felt med takvinduer høyt oppe ved mønet på fasadens østlige bakside, i tråd med byantikvarens anbefaling.

Justeringene av foringene rundt takvinduene og de eksisterende konstruksjonene ble nøyaktig utført på stedet av håndverkere med erfaring fra lignende prosjekter på vernede og fredete bygg.

Foto: Karen Elkjær

Takhøyden i loftet var begrenset, og gulvet var ikke i god nok stand for den nye bruken. Derfor ble gulvet erstattet med et furugulv av tilsvarende kvalitet og dimensjoner. For bedre plassutnyttelse ble det etablert knevegger, hvor føringene for det nye ventilasjonsanlegget ble lagt, samt skap for oppbevaring. Luftinntaket ble plassert på den nordlige fasaden, og utkastet ble plassert i en eksisterende pipe som ikke er i bruk.

For å sikre gode rømningsveier fra loftetasjen ble det etablert to trappeløp ned fra loftet som leder til en korridor med brannmotstandsdører. Byggets hovedtrapp ble forlenget en etasje og blir hovedadkomsten for redaksjonen. Trappeløpene er utført i heltre furu, i likhet med gulv og knevegger. Alternativ rømning er sikret via en stige på bygningens nordside.

Arbeidsmiljøloven §4-1 femte ledd og arbeidsplassforskriften § 2-4 krever at arbeidsplasser tilrettelegges for ansatte med nedsatt funksjonsevne. På grunn av bygningens alder og størrelse er det teknisk svært vanskelig å installere heis. Arbeidstilsynet var enig i at dette ville være et for stort inngrep i forhold til lokalets bruk og bevaringsverdier. Andre hensyn som er ivaretatt inkluderer muligheter for spise- og pauserom i den nordlige delen av loftet, som kombineres i et åpent rom med kontorplasser og et lite tekjøkken.

Selv på en arbeidsplass med få ansatte var det viktig å sikre gode rømningsveier. To nye trapper er laget av furu i høy materialkvalitet. Alternativ rømning er via vindu og ned langs bygningens nordlige gavl.

Foto: Karen Elkjær

Læringspunkter

  • Rømningsveier og brannkonsept tilpasset lokalets antall og bruk.
  • Gode lysforhold ble oppnådd ved å tilbakeføre og installere nye takvinduer.
  • Knevegger ble utnyttet til føring for ventilasjonsanlegg og oppbevaring.
  • Arbeidstilsynet aksepterte manglende heis på grunn av bygningens kulturhistoriske verdi, størrelse og tekniske begrensninger.

Lignende eksempler