Etablering av ny terrazzo i korridor

I forbindelse med store arbeider under gulvet i sokkelkorridoren, fikk også denne nye gulv i terrazzo slik det er i øvrige etasjer i Hovedbygningen. Tidligere hadde kjelleren grovere funksjoner som verksted og lager, og dermed et enklelt støpt gulv. De nye gulvene bidrar til at sokkelarealene fremstår som innbydende arealer for studenter, ansatte og besøkende.

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets fasade sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Da nye føringsveier for kabler og rør ble etablert under sokkelkorridoren, ble det eksisterende gulvet revet. Opprinnelig var det et støpt og overflatebehandlet betongdekke i korridoren, og i senere tid var det lagt banebelegg over. Gulvet i kjelleren skilte seg fra gulvene i øvrige etasjer, der det er terrazzo i korridorene. På grunn av fukt fra grunnen ville det ikke vært heldig å reetablere et tett belegg som hindret fuktkontroll. Videre var den harde bruken av sokkelarealene et argument for å velge et mer robust gulv.

Først ble det vurdert å legge kunstig terrazzo i plast/epoxy. Etter omfattende undersøkelser ble det vurdert som for tett med tanke på fuktproblematikk. Det ble også klart at fremtidige reparasjoner ville bli godt synlige, noe ingen ønsket seg. Videre var kunstig terazzo forholdsvis uprøvd, og slik sett var det knyttet usikkerhet til hvordan materialet ville eldes over tid.

Det ble også vurdert å legge terrazzoflis. Dette hadde fordeler både med tanke på fremdrift og økonomi. Terrazzoflis krever fuger, noe som ikke er forenelig med øvrige terrazzogulv i bygget. I tillegg ville flis- og fugemønsteret komme i konflikt med de mange inspeksjonslukene som var nødvendig i korridoren.

Etter en samlet vurdering falt valget på helstøpt terrazzo. Dette krevde omfattende arbeid med støpemønster og plassering av lister med fuger, slik at gulvet stemte med arkitektoniske elementer som romforløp, pilastre og dørnisjer.

Det ble også gjort et grundig arbeid med å finne frem til en egnet terrazzosammensetning, både i sementens farge og i steintype, størrelse og fargesetting. Sokkelarealene har en annen bruk enn de andre etasjene, og derfor falt valget på en materialsammensetning som underordner seg øvrige terrazzogulv i bygget.

I prosjektet ble det satt av tid og midler til en grundig vurdering av materialer og metode. Den nennsomme prosessen og kunnskapen den ga, har ført til et godt og gjennomtenkt resultat med høy kvalitet. Sokkeletasjen har nå et robust og slitesterkt gulv, som i materialitet knytter seg sammen med de øvrige etasjene i Hovedbygningen.