Om prosjektet
Hovedbygningen på Jøndal Østre i Eidsvoll hadde store råteskader i bjelkelaget. I forbindelse med utbedring av skadene, åpnet det seg en mulighet for å legge et helhetlig gulvvarmeanlegg. Samtidig ble de originale gulvene som var i god nok stand, demontert og lagt tilbake etter istandsetting av bjelkelaget.
ADRESSE
Nesvegen 106, Eidsvoll
VERNESTATUS
Vedtaksfredet, eksteriør og interiør
PROSJEKTET
Eierne, rådgiver fra Akershus bygningsvernsenter, Trehjerte AS, Akershus fylkeskommune
KONTAKT
Eier Omar Wiker
Historikk
Den fredete hovedbygningen på Jøndal Østre ble bygd ca. 1840. Utvendig er det tilføyet et bislag utformet i sveitserstil og det er utført noe utskifting av ytterkledning, men stort sett er fasadene bevart med opprinnelig empireutforming. Innvendig er planløsning og eldre overflater også i stor grad bevart. Bygningen er plassert i sitt opprinnelige miljø, som del av et kulturlandskap og et gårdstun. Gårdstunet har bebyggelse fra 1700-tallet og frem til 1942.
Jøndal Østre er én av flere Jøndal-gårder som ligger langs Nesvegen sørøst for Eidsvoll sentrum. Hovedbygningen har en utforming som henter trekk fra hovedbygningene vi finner på embetsmannsgårdene i samme periode, men den er mindre enn mange av sine forbilder. Jøndal Østre representerer en typisk utvikling hvor stiltrekk er overtatt og tilpasset i en ny sammenheng.
Utfordringer og løsning
I forbindelse med fredning av gårdstunet i 2015 ble det gjennomført tilstandsundersøkelser. Undersøkelsene avdekket taklekkasjer som hadde ført til skader i takkonstruksjon, vegger, bjelkelag og grunnmur. De omfattende råteskadene medførte blant annet at alle gulv måtte tas opp for utbedring av bjelkelagene. Noen av gulvene måtte også skiftes på grunn av skader, men de fleste av de eldre gulvene kunne legges tilbake. For å få til dette, ble de merket og demontert forsiktig.
De omfattende arbeidene med gulvene åpnet opp en mulighet for å legge et helhetlig vannbårent gulvvarmeanlegg. Grunnforholdene på stedet viste seg å være egnet for bergvarme, og det ble valgt å bore energibrønner for å bruke dette som varmekilde. Det ble lagt sløyfer for gulvvarme i alle rom unntatt i de store gangene og i ei mindre stue. Der var gulvet i god stand og allerede isolert fra undersida.
Sammen med dagligstua er kjøkkenet et viktig samlingspunkt om vinteren. Alle ovnene i huset er restaurerte, slik at huset også kan varmes i tillegg med vedfyring.
Nye gulv, samme materialer: I noen av rommene var gulvene såpass skadet at de måtte skiftes. Her sees nye furugulv på kjøkkenet og i spisestua.
Foto: Josefine Rockett Westre
Varmepumpen henter ut varme fra grunnen. Den forvarmer væsken som blir sirkulert i gulvene, og varmer tappevann. I tillegg til varme fra grunnen, bruker den noe elektrisitet for å oppnå høy nok temperatur. Huset oppleves lunt gjennom hele året, men på vinteren er det behov for å supplere med vedfyring. På vinteren bruker også eierne sonedeling aktivt, ved at de lukker av deler av huset og oppholder seg mest i det store kjøkkenet og i dagligstua.
Teknisk rom er bygd som et gammeldags skap i et tidligere kammers som i dag fungerer som vaskerom. Dette skapet er kledd innvendig med gipsplater for lydisolering. Det gir også bedre brannsikkerhet, uten at det var et brannkrav.
Foto: Josefine Rockett Westre
Læringspunkter
- Stort skadeomfang i bjelkelag ble brukt som en mulighet til å legge et helhetlig gulvvarmeanlegg.
- Egnede grunnforhold og riktig dimensjonering av anlegg er en forutsetning for at et bergvarmeanlegg skal fungere godt.
- Merking og forsiktig demontering av eldre gulv gjør det mulig å legge dem fint tilbake.