Her går bevaring og kreativ ombruk hånd i hånd

I bygningen som opprinnelig huset Oslo Trygdekasse finner vi i dag moderne kontorlokaler. Bygningen er satt i stand etter alle kunstens regler, og mange opprinnelige kvaliteter har blitt hentet frem igjen. I tillegg har ombruk vært i  skarpt fokus i prosjektet.

Teglsteinsbygningen i Tordenskioldsgate 12 ble ferdigstilt i 1937. Den ble tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou for å huse Oslo Trygdekasse. I senere tid har Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt til i bygget.

Bygningen er et flott eksempel på stilarten dekorert funksjonalisme. Denne stilen kan beskrives som en overgang mellom klassisismen fra slutten av 1800-tallet og 1900-tallets funksjonalisme. Bygningskroppen er enkel, mens dekoren ligger i detaljeringen og materialbruken. I første etasje var det opprinnelig en imponerende inngangshall i marmor, med et majestetisk trappeløp opp til trygdekontorets ekspedisjonshall i andre etasje. Deler av ekspedisjonshallen strakk seg opprinnelig over to etasjer og et glasstak mellom hallen og en lysgård gjorde rommet lyst og luftig.

Tordenskiolds gate 12 har blitt bygget om flere ganger siden den sto ferdig, og forrige gang bygningen gikk gjennom en større ombygging var i 1993.

I 2023 sto bygningen ferdig istandsatt, og nå er mange av de opprinnelige detaljene tilbakeført. Fra andre etasje og oppover er det utleie til kontor, mens første etasje er lagt til rette for utadrettet virksomhet.

Ombruk av materialer og bygningsdeler er viktig for å ta vare på kulturminneverdier, men også for å redusere ressursbruk og klimagassutslipp. I juli 2023 kom det en endring i plan- og bygningsloven, slik at det stilles krav om ombrukskartlegging i rive- og rehabiliteringsprosjekter. Ombruk bør være i fokus i alle typer prosjekter, uavhengig av lovkrav, og prosjektet i Tordenskiolds gate 12 har her gått foran som et godt eksempel.

Selv om det er viktig, og stadig flere tar til orde for det, er det fortsatt noen utfordringer knyttet til ombruk av materialer og bygningsdeler. Ofte er utfordringen med ombruk av enkeltelementer knyttet til sertifisering og dokumentasjon av levetiden. Det kan gjøre det vanskelig å avklare hvem som har ansvaret hvis noe ikke fungerer som det skal, noe som kan være krevende både for eier, utførende og leietakere. I tillegg krever ombruksprosjekter en annen tilnærming til prosjektet fordi det er nødvendig med en annen planlegging og prosess i tidlig fase.

Da ny leietaker skulle flytte inn i lokalene i Tordenskioldsgate 12, var målet å ta vare på og fremheve opprinnelige interiører. Blant annet ble 16 dekorterte søyler, utformet av kunstneren Aage Storstein, nennsomt istandsatt. Videre ble den opprinnelige trappen fra første etasje og opp til ekspedisjonshallen gjenskapt. I tillegg ble det brukt ombruksmaterialer til interiør og innredning.

For å ta vare på kulturminneverdier er det en grunnleggende forutsetning at materialer blir bevart i sin opprinnelige situasjon, men i noen tilfeller lar ikke det seg gjøre. På nord-fasaden av fasaden i Tordenskioldsgate 12 måtte de opprinnelige teak-vinduene skiftes ut til kopier fordi de var i for dårlig stand. På de øvrige fasadene ble opprinnelige teak-vinduer beholdt. I stedet for å kvitte seg med de gamle vinduene ble de videreført i interiøret.

I midten av bygningen er det et atrium med glasstak som brukes som oppholdsrom for ansatte. Planen var i utgangspunktet å bruke de gamle teakvinduene som en glassvegg inn mot dette atriet, men tekniske utfordringer knyttet til brann- og lydkrav gjorde at de gikk bort fra denne ideen. Løsningen ble heller å bruke vinduene som skillevegger i de åpne kontorlandskapene, siden det er færre tekniske krav for denne typen områder. I stedet for å kjøpe eller lage nye delevegger, ble kvalitetsmaterialene utnyttet på en effektiv og god måte. En fordel med å bruke vinduene som skillevegger, er at lys slipper gjennom selv om rommet er delt opp. I tillegg er de også dekorative element som forteller om bygningens historie.

I forbindelse med den utvendige istandsettingen av bygningen, ble det demontert en mengde skadet kobber fra taket og fra persiennekasser på fasaden. Kobber er et materiale av høy kvalitet, og eierne så potensialet for ombruk i prosjektet. Derfor ble kobberet valset ut og gjenbrukt som kledning på tre peiser og resepsjonsdisken. Kobberplatene har den karakteristiske patinaen som materialet får etter mange år ute i vær og vind. Dette er et godt eksempel på hvordan et eksklusivt interiør ikke trenger å være nytt, men heller et resultat av kreativitet, god planlegging og utnyttelse av ressursene på stedet.

For å ta vare på både kulturminneverdier og redusere materialbruk, er et grunnleggende prinsipp å ta vare på materialer og bygningsdeler i sin opprinnelige form. Der det ikke er mulig, er ny bruk av materialer en god løsning. Da tar man med seg historien til bygningen på nye måter, og man reduserer mengden nye materialer som bringes inn i prosjektet.