Fra rivningstruet til fugl føniks

Festiviteten i Larvik er et inspirerende eksempel på et historisk bygg som tidligere var truet av forfall og rivning, men som nå har fått nytt liv og relevans gjennom et privat utviklingsprosjekt.

Larvik var en viktig by for handel og sjøfart på 1700-tallet. Området rundt Storgaten var viktig for byens handelsborgere og var et sosialt elitestrøk. I 1792 gikk hele området opp i flammer i en stor bybrann. Kjøpmannen Rasmus Linaae bygde opp en ny trevilla i Storgaten 44 etter brannen. Rundt 1810 kjøpte Even Bull huset og utvidet det ved å forhøye andre etasje. I tillegg fikk huset empirestil med halvvalmet tak og store krysspostvinduer.

I 1872 kjøpte Klubbselskapet gården. De ga arkitekten Paul Due oppdraget med å tegne en ekstra fløy som skulle fungere som festivitetslokaler. Den nye fløyen ble bygget i mur og i nygotisk stil, med spissbuer rundt vinduene og en teatersal med rik dekor og fargebruk, forgylt stukkatur og illusjonsmalt brystning mot sjøsiden. Samtidig ble trebygningen endret og oppgradert etter Dues tegninger. Det var også da bygningen fikk det passende navnet «Festiviteten». I 1883 kjøpte kommunen Festiviteten, som ble et viktig offentlig bygg for Larvik. I festsalen i murbygningens andre etasje var det teatersal, og i tillegg flyttet funksjoner som bystyresal, formannskapsrom og ordførerkontor inn.

På 1950-tallet ble bygningen modernisert etter datidens idealer. Fasaden ble strippet ned og kledd med rabbitzpuss for å gi inntrykk av modernisme. Innvendig ble den opprinnelige planløsningen delvis fjernet og kraftig ombygget. Bygningen var i bruk som rådhus frem til 1988, og den sto deretter tom i mange år på grunn av kritisk forfall. I 2008 ble fasadene delvis tilbakeført, men det gjensto fortsatt store arbeider både utvendig og innvendig. I 2020 ble bygningen kjøpt av private utviklere som gjennomførte en totalrehabilitering og delvis tilbakeføring. Festsalen, som er Norges tredje eldste teatersal, har blitt tilbakeført til fordums prakt, og bygget har fått nytt liv.

Da de nye eierne tok over i 2020, var Festiviteten preget av ombygginger, råteskader og kritisk mangel på vedlikehold. Deler av fasadene var fortsatt ufullstendige og flere opprinnelige dører og vindusåpninger manglet. I trebygningen var bjelkelag, gulv og vegger angrepet av hussopp. Her måtte store deler av innvendig konstruksjon fjernes og bygges opp på nytt. I denne delen av Festiviteten var også store deler av den opprinnelige planløsningen fjernet eller kraftig ombygget i årenes løp.

I den nygotiske murbygningen var de historiske rommene bedre bevart. Festsalen var lesbar som rom, men de store kvalitetene i rommet lå skjult bak lag med hvit og blå plastmaling og avskallet linoleumsbelegg. I underetasjen var den store salen, som tidligere ble brukt som bystyresal, kamuflert bak 1950-tallets ombygginger med senkede himlinger, og inndelt i et virvar av små rom og mørke korridorer.

Da byggeprosjektet startet i 2020, var det kun ett år til bygningen skulle stå ferdig i anledning Larvik bys 350-årsjubileum. Prosjekteringen måtte derfor foregå parallelt med riving av skadede bygningsdeler. Arkitekten og interiørarkitekten hadde flere befaringer gjennom hele anleggsperioden for å avdekke verdier og lage en strategi for balansen mellom gjenbruk, bevaring og nye bygningsdeler.

Tidlig i prosjektet ble det definert prinsipper som fungerte som styringsverktøy for prosjektering og utførelse, og det ble laget et forventningsnotat mellom arkitekt, byggherre og entreprenør. To viktige prinsipper var at

• Flest mulig av opprinnelige elementer skulle bevares. Nyere elementer fra etter 1950 kunne fjernes.
• Nye elementer, farger og overflater skulle være tidstypiske, og utformes som tilnærminger til opprinnelige løsninger i bygget.

Arkitekten og interiørarkitekten definerte tidlig hvilke soner i bygget som skulle rekonstrueres til opprinnelig uttrykk, og i hvilke soner man kunne ha en mer pragmatisk holdning og legge til rette for ny bruk. I disse områdene ble det lagt vekt på tilpasning og harmonisering fremfor kontrast, og flest mulig av de opprinnelige bygningsdelene skulle bevares.

På grunn av store skader i konstruksjonen, måtte planløsningen i trebygningen etableres på nytt.  Et viktig premiss var at planen skulle gjenspeile byggets opprinnelige planløsning for å oppnå et samspill mellom fasadene og den innvendige strukturen. Opprinnelig planløsning ble derfor lagt til grunn for gjenoppbyggingen, og man la til rette for ny bruk som kontorlokaler. For å sikre nok dagslys til kontorene på loftet, ble det etablert en ark og takvinduer mot gårdsrommet og arker på taket mot sjøen.

Murbygningen var i bedre stand, og rommene til Paul Due var bedre bevart. Byggherren valgte derfor å gi festsalen en fullstendig antikvarisk tilbakeføring. I første etasje har arealene blitt gjort om til kafe, men store deler av det historiske interiøret er fortsatt bevart i rommet, blant annet den opprinnelige kassetthimlingen. Samtidig er det lagt til nye elementer som harmoniserer godt, og som har gitt Larvik en godt besøkt kafe med nydelig utsikt mot sjøen.

Eksempelet viser at det er mulig å gjennomføre et prosjekt på kort tid og med høy kvalitet. Organisering og oppfølging underveis blir særlig viktig i et krevende prosjekt som omfatter både bruksendring og istandsetting.

Den tidlige kartleggingen og forventningsnotatet sørget for at premissene for prosjektet ble satt tidlig. Arkitekten, byggherren og entreprenøren hadde gjort de nødvendige avklaringene på forhånd, noe som hjalp da det dukket opp problemstillinger og da avgjørelser måtte tas raskt underveis.