Engelskmannsbrygga, fra tran til kunsthåndverk

Gjennom mange års egeninnsats satte eierne i stand den tidligere produksjonsbygningen for medisintran. Engelskmannsbrygga lever videre som næringslokaler for kunst og håndverk i kulturmiljøet Henningsvær.

Engelskmannsbrygga ble bygget på 1890-tallet for det engelske firmaet Allen & Hanbury, som produserte medisinsk torskeleverolje. Da bygningen ble oppført var Henningsvær det største fiskeværet i Lofoten. Bebyggelsen fra rorværstida (siste del av 1800-tallet) ble brygget med gavlene mot sundet. Dette gjaldt også for Engelskmannsbrygga, som ble lagt med langsiden parallelt med vannet. Det gjorde at båter lett kunne legge til langs bygningen, og ved hjelp av et heisbygg og en heiseanordning ble varer fraktet inn og ut av bygningen. Bygningen ble reist i canadisk furu, med gode etasjehøyder og forseggjorte detaljer etter engelsk standard, kombinert med lokal byggeskikk.

Under andre verdenskrig ble Henningsvær utsatt for Lofotraidet, en sabotasjeaksjon mot oljeanlegg og sildoljefabrikker. Engelskmannsbrygga var blant bygningene som ble rammet. Gjenoppbyggingen startet raskt, og det ble gjort noen endringer på bygningen. Ut mot Henningsvær torg hadde bygningen opprinnelig en enkel dør i første etasje og ingen vinduer. Etter gjenoppbyggingen ble det satt inn doble lasteporter ut mot torget i stedet for den enkle døra. Produksjonen av tran ble gjenopptatt etter krigen, men på 1960-tallet ble produksjonen av medisintran lagt ned, og bygningen ble brukt som lager og tønnefabrikk.

Fra 1970 og frem til de første tiårene av 2000-tallet var Lofoten og Henningsvær preget av nedgang i fiskenæringen. Flere lokaler ble stående tomme, og i 1997 kjøpte to familier Engelskmannsbrygga med mål om å gjøre det tomme produksjonslokalet om til verksteder og galleri.

Da de nye eierne tok over i 1997, var bygningen preget av råteskader og mangel på vedlikehold. De nye eierne valgte en tilnærming som innebar gradvis istandsetting over tid, avhengig av hva de hadde økonomi og kapasitet til.

I Henningsvær er forskjellen mellom flo og fjære rundt 3,5 meter. Fordi bygningen ligger rett ut mot sjøen, var det behov for å sikre bygningen mot vann. Gulvet i første etasje ble derfor hevet. Det ble satt inn fire vinduer i første etasje ut mot torget, og døra ble reetablert.

Det ble etablert keramikkverksted og glassblåserverksted i første etasje. Selv om de tre keramikkovnene og glassblåserovnen ga god varme, var det trekkfullt i bygningen, og behovet for etterisolering var tydelig.

I 2010 søkte eierne Kulturminnefondet om støtte til å sette i stand bygningen utvendig og til å etterisolere. Eierne ønsket å gjenbruke så mye som mulig av den opprinnelige kledningen, men mye var skadet og måtte skiftes ut. Det ble lagt 50 mm isolasjon og vindsperre, før bygningen ble kledd på nytt.

Opprinnelig var bygningen malt med tranmaling. Tranmaling bør påføres omkring hvert tredje år. For å gjøre denne jobben enklest mulig, ble bordene som kunne gjenbrukes samlet i et felt i fasaden.

Over tid har bygningen fått nytt liv som både bolig, verksteder og galleri med butikk. Krav til bo-komfort og arbeidsmiljø har lagt føringer for nødvendige endringer, men opprinnelige detaljer og materialer er ivaretatt og fremhevet. I tillegg har Engelskmannsbrygga, som sto tom i mange år, igjen fått en sentral rolle i næringsvirksomheten i Henningsvær.

• Gjenbruk av eksisterende materialer og bruk av egen arbeidskraft for å holde kostnadene nede.
• Langsiktige mål og planlegging for vedlikehold og bruk av bygget.
• Isolering etter klimatiske forhold.
• Samle opprinnelig panel i første etasje, for enklere vedlikehold.