Bevaring og skjøtsel av bergkunsten i Alta

Bergkunsten i Alta har klimamessige utfordringer. Dette er først og fremst knyttet til varmere klima med hyppigere tining og frysing av berget, samt gjengroing av figurflater og omgivelser som følge av et varmere og fuktigere værlag. Skjøtselstiltak for å holde busker og trær nede, samt behandling av en del figurfelt med etanol for å fjerne lav og annen mikrovegetasjon, har hatt god effekt både for synliggjøring og bevaring av bergkunsten.

Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst laget av jeger-fangstfolk. Bergkunsten ble laget gjennom et langt tidsrom for 7000 til 2000 år siden, og har vært innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste siden 1985. Figurtilfanget i Alta er stort, variert og er en viktig kilde til kunnskap og opplevelser. Verdensarven består av fire områder med helleristninger og ett område med hellemalerier. All bergkunsten ligger under åpen himmel.

Bergflatene med helleristninger kan brytes ned på ulike vis. Fysisk forvitring som følge av f.eks. frostsprengning eller tråkk på bergflaten kan føre til oppsprekking eller fragmentering. Kjemisk forvitring skjer når mineraler i berget oppløses i reaksjon med vann. Biologiske prosesser kan også bidra til fysisk forvitring, f.eks. når røttene til busker, trær og andre planter trenger inn i berget og fører til oppsprekking.

Økt tilvekst av vegetasjon på grunn av varmere og fuktigere klima kan også føre til kjemisk forvitring, ved at lav og torv utskiller syrer som skaper et surere miljø. Disse ulike prosessene kan også forsterke hverandre. For eksempel gjør sprekkdannelser bergflaten mer sårbar for skade gjennom fryseprosesser i perioder uten snødekke.

Gjennom Riksantikvarens nasjonale bergkunstprosjekt Sikring av bergkunst (1996-2005) og Bevaringsprogrammet for bergkunst BERG (2011-) har vi utviklet metoder og iverksatt tiltak for sikring av bergkunst på landsbasis. Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum har gjennom mange år drevet tilrettelegging, overvåkning og ulike skjøtselstiltak på feltene som inngår i Verdensarven.

Det viktigste bevaringstiltaket for bergkunsten er å minimere ferdsel på og ved figurene. Den største av bergkunstlokalitetene i Alta, Hjemmeluft/ Jiebmaluokta, er tilrettelagt for besøkende med dette for øye, og publikum beveger seg mellom ristningsflatene på gangbaner av tre.

Når det gjelder å forebygge nedbrytingen som påvirkes av klimaendringer, gjør Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum flere årlige tiltak. Synlig vegetasjon blir luket og klippet bort, mens figurfelt blir behandlet med etanol slik at lav som vokser direkte på bergflaten, dør. Videre blir figurfeltene forsiktig kostet når det samler seg blader, barnåler og annet organisk materiale på overflaten, for å motvirke jorddannelse og forsuring.

Skjøtselstiltakene i verdensarvområdet i Alta reduserer risikoen for skade på bergkunsten som følge av klimaendringer, og er viktig for å sikre de kulturhistoriske verdiene.

Prosessene som påvirker bergkunsten, er komplekse og kan gjensidig forsterke hverandre. De naturlige nedbrytningsprosessene har ofte en direkte sammenheng med klima- og miljøfaktorer. Endringer i disse forutsetningene kan derfor ha stor effekt på bergkunsten. I kombinasjon med menneskelige aktiviteter kan dette få alvorlige konsekvenser. Forebyggende skjøtsel og overvåking av bergkunsten er derfor viktige virkemidler i møtet med klimautfordringene.

Forfatter: Multiconsult