Om prosjektet
Med et mål om å bevare og fremheve de unike arkitektoniske verdiene i det brutalistiske bygget, har Stavanger kommune gjennomført en omfattende rehabilitering av svømmehallens eksteriør og interiør. De opprinnelige arkitektoniske intensjonene er utgangspunktet for nye grep, samtidig som bygget nå er tilpasset dagens behov og funksjoner.
ADRESSE
Lars Hertervigs gate 4, Stavanger
VERNESTATUS
Inkludert i Stavanger kommunes kulturmiljøplan
PROSJEKTET
Stavanger kommune, Stavanger eiendom, Sweco
KONTAKT
Stavanger kommune
Et av de arkitektoniske grepene i den opprinnelige svømmehallen, som sto ferdig i 1979, var å bruke rå og eksponert betong i veggene og himlingen. Det ga svømmehallen et karakteristisk, grottelignende uttrykk. En ulempe med betonghimlingen var svært dårlig akustikk, som gjorde det krevende å oppholde seg i svømmehallen over tid. Derfor ble himlingen etter kort tid bygget inn, for å forbedre akustikken. I forbindelse med istandsettingen ble det installert ny strekkhimling, sammen med moderne belysning som imøtekommer og oppfyller dagens krav. Foto: Trond Isaksen
Historikk
Etter en åpen arkitektkonkurranse i 1964 ble Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten tildelt oppdraget med å tegne bygningen som skulle romme Stavangers nye svømmehall og elektrisitetsverkets administrasjonsbygg. Det brutalistiske betongbygget sto ferdig i 1979.
Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier. Bygningen ble bygget i både plasstøpt og prefabrikkerte elementer i rå betong, eller «beton brut» på fransk, som også er bakgrunnen for begrepet brutalisme. Fasaden består av vertikale betongskiver og horisontale vindusbånd som gir solskjerming, og har et gjentagende og autoritært uttrykk.
Bygningen har fem etasjer. De to øverste etasjene krager ut over de tre nederste, hvor de vertikale betongskivene skaper en lett og uregelmessig rytme. Tekniske installasjoner og overlys opptrer som løsrevne elementer i ulike geometriske former. Det sentrerte inngangspartiet, med en imponerende betongutkraging, leder inn til svømmehallens grottelignende basseng. Svømmehallen ble skutt inn i fjellet og rommer en av Europas få underjordiske svømmehaller.
Interiøret i svømmehallen, med skrånende vegger, fjellformede stupetårn, rå betong og et majestetisk, sirkulært overlys, tydeliggjør intensjonen om å skape et grottelignende rom. Svømmehallen er utsmykket med kunstnerisk relieff av Odd Tandberg.
Administrasjonsdelen har et kvadratisk grunnplan med bærende søyler, noe som gir fleksibilitet i utformingen av planløsning og fasader. I midten er det et overlys i form av en glasspyramide, som gir lys til etasjene nedover.
I dag huser bygningen kommuneadministrasjonen, og svømmehallen er fortsatt i kommunalt eie og i bruk.
Et massivt relieff tegnet av kunstneren Odd Tandberg er støpt inn i veggen over barnebassenget. Som Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten, var Tandberg inspirert av den brutalistiske stilretningen. Foto: Trond Isaksen
Utfordringer og løsning
Stavanger svømmehall har gått gjennom flere ombygninger. De opprinnelige kvalitetene og arkitekturen var blitt skjult av akustiske plater, lag med maling og tekniske installasjoner. Gjennom et forprosjekt ble bygningen gransket for å kartlegge skadeomfanget. Betongen var ekstra sårbar, fordi den var støpt med for lite overdekning, noe som førte til at armeringen var eksponert flere steder. Det ble et omfattende prosjekt for å bringe tilbake svømmehallens arkitektoniske kvaliteter.
Betongrehabilitering
Det var viktig i prosjektet å rehabilitere betongen og å fremheve det rå uttrykket. Arkitektene i Stavanger kommune var i kontakt med SOS–Brutalisme, en organisasjon som jobber for brutalismens arkitektoniske verdi og bevaring. Rehabiliteringen besto av flere metoder, som elektrokjemisk behandling, kloriduttrekk og realkalisering. Les mer om disse metodene her: Betongrehabilitering – Riksantikvaren. Laseringen, overflatebehandlingen på eksteriøret, ble fjernet, og en ny impregnering med SurfaPore C (en vannbasert impregnering) ble påført etter anbefaling fra SOS – Brutalisme. Innvendig ble malingen fjernet fra de bordforskalte overflatene.
Lysforhold
For å få gode kontorarealer i administrasjonsbygget, var man avhengig av godt overlys. På grunn av den kvadratiske planløsningen er mye av arealet uten vinduer og tilgang til dagslys. Opprinnelig hadde bygningen et pyramideformet overlys som senere ble dekket til. For å få nok lys inn i kontorlokalene, ble overlyset reetablert. Den opprinnelige glasskonstruksjonen ble skiftet ut med en tilsvarende konstruksjon, men med forbedret fallvinkel, akustiske forhold og energiløsning.
Istandsetting av svømmehallen
Svømmehallen er et av de mest spektakulære rommene i bygget. Av antikvariske og arkitektoniske hensyn var det et mål å bevare rommet slik det opprinnelig var, så langt det lot seg gjøre. Allikevel var det nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger for å møte dagens behov. Svømmehallen har et av Norges beste konkurransebasseng for kortbane. For å oppfylle dagens krav som stilles til et konkurransebasseng, ble flisene i bassenget byttet ut med glatt belegg.
Svømmehallen må kunne tåle store påkjenninger fra fukt og vann, i tillegg til å møte nye krav til lys og akustikk. For å bedre de akustiske forholdene i den rå betonghallen ble det lagt en ny strekkhimling. Den gir en jevn overflate, tåler det fuktige miljøet og forbedrer akustikken betraktelig. Ny belysning ble installert i himlingen, som en referanse til den opprinnelige «stjernehimmelen» som var støpt inn i den opprinnelige himlingen.
Det ble lagt et nytt flislagt mosaikkgulv, og betongveggene ble bevart med kun lokale utbedringer og impregnering der det var behov.
Overlyset er istandsatt og gjenåpnet etter å ha vært tildekket i flere år. En ny trapp i atriets kjerne forbinder etasjene. Dette skaper en åpen og lys atmosfære. En ny heis sikrer tilgjengelighet til alle etasjer. Foto: Trond Isaksen
Læringspunkter
- Istandsetting av betongfasade i samarbeid med interesseorganisasjon (SOS brutalisme)
- Utbedring etter behov
- Økt tilgjengelighet