Innovative energigrep i Stavanger svømmehall

Prosjektet i Stavanger svømmehall og elektrisitetsverkets administrasjonsbygg, viser hvordan brutalistisk arkitektur kan bevares og gjøres mer energieffektiv. Med tiltak som innvendig etterisolering, solfangere og en energisentral som utnytter avløpsvann, har bygningen blitt tilpasset dagens energikrav.

Etter en åpen arkitektkonkurranse i 1964 ble Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten tildelt oppdraget med å tegne bygningen som skulle romme Stavangers nye svømmehall og elektrisitetsverkets administrasjonsbygg. Det brutalistiske betongbygget sto ferdig i 1979.

Thuesen og Grytten var inspirert av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier. Bygningen ble bygget i både plasstøpt og prefabrikkerte elementer i rå betong, eller «beton brut» på fransk, som også er bakgrunnen for begrepet brutalisme. Fasaden består av vertikale betongskiver og horisontale vindusbånd som gir solskjerming, og har et gjentagende og autoritært uttrykk.

Bygningen har fem etasjer. De to øverste etasjene krager ut over de tre nederste, hvor de vertikale betongskivene skaper en lett og uregelmessig rytme. Tekniske installasjoner og overlys opptrer som løsrevne elementer i ulike geometriske former. Det sentrerte inngangspartiet, med en imponerende betongutkraging, leder inn til svømmehallens grottelignende basseng. Svømmehallen ble skutt inn i fjellet og rommer en av Europas få underjordiske svømmehaller.

Interiøret i svømmehallen, med skrånende vegger, fjellformede stupetårn, rå betong og et majestetisk, sirkulært overlys, tydeliggjør intensjonen om å skape et grottelignende rom. Svømmehallen er utsmykket med kunstnerisk relieff av Odd Tandberg.

Den eksponerte betongen er et av de viktigste arkitektoniske elementene i Stavanger svømmehall. Av antikvariske hensyn var det et mål å bevare bygget slik det opprinnelig var og samtidig finne nye, energieffektive løsninger. I 2015 startet Stavanger kommune arbeidet med å sette i stand og energioppgradere bygningen. Prosjektet ble utarbeidet av en gruppe arkitekter i Stavanger kommune, i tett dialog med Byantikvaren.

Bygget hadde betydelige kuldebroer og var dårlig isolert i henhold til dagens standard, med varmetap spesielt ved yttertak, glassoverbygg, vinduer og dører. Vinduene, som delvis ble skiftet ut på 1990-tallet, stod fortsatt for mye av varmetapet. Disse ble erstattet med energieffektive 3-lags aluminiumsvinduer. Det pyramideformede glasstaket ble rekonstruert med forbedret glass og fallvinkel for å møte dagens krav. Ytterveggene i betong ble isolert fra innsiden med 200 mm mineralull, dampsperre og gipsplater.

Det var behov for å isolere der kuldebroene var størst, spesielt der utvendig kald betong møter innvendige dekker. I administrasjonsbygningen ble det derfor etterisolert i dekkene med 100 mm kompakt mineralull på undersiden. Det ble lagt isolasjon fra ytterveggen og minimum 1,2 meter inn i rommet. Takene over e-verkets administrasjon, som opprinnelig var isolert med 50 mm isopor, ble ytterligere isolert opp mot 300 mm. Mengde isolasjon ble tilpasset med hensyn til sluk, fallforhold og overlys.

Svømmehallen har et annet klima enn resten av bygningen, og derfor var det viktig å skille de to delene i prosjektet. Ytterveggen inn mot fjellet i svømmehallen ble tegnet som dobbeltkonstruksjon i plasstøpt betong. I hulrommet ble eksisterende isolasjon skiftet ut med Lecakuler som holder luften i ro. Taket over svømmehallen ble strippet ned til betongen og isolert på nytt.

I tillegg til etterisolering og utbedring av vinduer, har svømmehallen fått nye energikilder. «Energisentralen» under Stavanger svømmehall henter varme fra avløpsvann ved hjelp av 100 varmevekslere, og den kan på den måten varme og kjøle Svømmehallen og de to andre administrasjonsbygningene. Energisentralen er et selvstendig prosjekt som Stavanger kommune har gjennomført som en del av Triangalum-prosjektet , med mål om å kutte CO₂-utslipp. Det ble også montert solfangere på taket mot sørøst, for å supplere svømmehallen med varmt vann. Ved behov brukes biogass for å oppnå god nok temperatur på kalde dager.

• Grundig forarbeid gir forståelse for byggets svakheter og styrker.
• Tilpasset etterisolering etter innvendige klimatiske forhold.
• Energisentral med varmevekslere henter varme fra avløpsvann, sørger for oppvarming og kjøling.
• Solfangere på taket tilfører varmtvann