Energieffektivisering

Utvendig etterisolering av fredet sjøbod

Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren

Om prosjektet

Den fredete sjøboden tilhører Foyngården i Tønsberg, som er et viktig anlegg i formidlingen av byens omfattende handels- og skipsfartshistorie. For å etterisolere utvendig, ble det i dette tilfellet vurdert som akseptabelt å rekonstruere fasaden. Slik ble det mulig å bevare interiørene i mye større grad, og den gode tekniske løsningen gjorde det mulig med ny bruk av bygningen.

ADRESSE
Nedre Langgate 18, Tønsberg

VERNESTATUS
Vedtaksfredet, eksteriør og interiør

PROSJEKTET
KB Arkitekter, Vestfold fylkeskommune, Laft og Vøling, Enerhaugen Bygg, Bryn Byggklima, Terjesen, Moer og Norconsult

KONTAKT
Haabet AS

I gavlen stikker de gamle takbjelkene ut under de nye. De markerer omrisset av bygningen før den ble etterisolert, og slik kan man lese hvordan bygningen er ombygd utvendig. Øverst i gavlen sees også sjalusi for ventilasjonsluft. Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren

Hovedfasaden mot brygga har beholdt proporsjonene og de originale vinduene. Det er satt inn vinduer i åpningene for lasteportene i andre og tredje etasje for å få tilstrekkelig med lys inn i kontorlokalene. Det er montert nye, innvendige porter som lukkes ved arbeidsdagens slutt, for å beholde fasadeuttrykket. Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren.

Historikk

Sjøboden tilhører Foyngården, som er en viktig kilde til Tønsbergs handels- og skipsfartshistorie på 1800-tallet. De eldste bygningsdelene er trolig fra midten av 1700-tallet, mens bygningen ble utvidet i bredden og høyden på 1800-tallet. Opprinnelig var sjøboden i én etasje med en åpen svalgang, som utgjorde en bryggekant. Den var laftet, og lå med langsiden langs en poll som senere er fylt igjen. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget på én etasje og loft i reisverk. Bygningen er fundamentert som bolverk på flåte. Sjøboden er bygd i forlengelse av én av uthusbygningene i Foyngården.

Takket være at etterisoleringen ble lagt utvendig, kunne også tømmerveggenes overflater bevares innvendig. Bruken av bygningen førte til krav om ventilasjon, og et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning gir store besparelser på oppvarming. Siden lokalene har et rått og ærlig uttrykk i utgangspunktet, ble det valgt å legge teknisk infrastruktur som ventilasjon og sprinkling synlig. Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren

Utfordringer og løsning

Opprinnelig var bygningen en uisolert lagerbygning, som i de senere årene stod uten aktiv bruk. Eieren ønsket å få inn ny bruk i bygningen for å skape mer liv i anlegget og skaffe inntekter til framtidig vedlikehold. I tett dialog med fylkeskommunen ble det prosjektert en løsning for kontor-, møte- og selskapslokaler i den gamle sjøboden.

Bygningen er fredet både innvenndig og utvending. Siden bygningen i utgangspunktet var helt uisolert, var det nødvendig å tenke kreativt og se på flere mulige løsningsalternativer for å forbedre energibruken i bygningen.

Vanligvis er utvendig etterisolering en lite egnet løsning på fredete bygninger fordi det innebærer endringer av eksteriøret, selv om det rent teknisk er den beste løsningen. Hvis bygningen i tillegg er interiørfredet, begrenser gjerne mulighetene seg til etterisolering av bjelkelag og andre mindre tiltak.

I dette tilfellet ble det vurdert at sjøboden har en såpass robust og enkel fasade, at det kunne tåle utvendig etterisolering. Verneverdien i interiørene ligger i stor grad i de grove overflatene med synlige konstruksjoner og bruksspor, noe som ikke ville latt seg rekonstruere ved innvendig etterisolering. Derfor ble interiørene i størst mulig grad bevart slik de stod, og det ble lagt et nytt klimaskall utvendig.

Konstruksjon og opprinnelig kledning er bevart, og et lag med ny konstruksjon og ny kledning er lagt utenpå sammen med 15 cm isolasjon. Det samme prinsippet er fulgt for taket, men med 20 cm isolasjon. Vinduene ble flyttet med ut i det nye vegglivet, og det ble laget nye, godt isolerende varevinduer. Det ble lagt vekt på god håndverksmessig utførelse av panel og andre utvendige detaljer.

Gjennom et såpass omfattende grep, hvor både fasade, vinduer og tak ble flyttet med ut, var det mulig å beholde proporsjonene i fasaden. Samtidig ble det plass til mer isolasjon, og man sikrer detaljering som bryter kuldebroer.

Det er også installert balansert ventilasjon med varmegjenvinning, og belysningen er i all hovedsak energieffektiv LED-belysning.

I vindusnisjen ser man den opprinnelige tømmerveggen til høyre, og hvor mye veggtykkelsen er økt til venstre. Ytterst er det satt inn nye isolérglass, mens det gamle jerngitteret er bevart innerst. Foto: Ingebjørg Øveraasen, Riksantikvaren

Læringspunkter

  • Helhetlig vurdering av bygningens verneverdier åpnet for utvendig etterisolering av fredet bygning. Løsningen bevarte interiøret, og ga en bedre teknisk løsning.
  • Høy kvalitet på håndverksmessig utførelse er viktig ved rekonstruksjon av fasade.
  • Balansert ventilasjon med varmegjenvinning gir store besparelser på oppvarming.

Lignende eksempler