Fargerik funkis – tilbakeføring av Villa Christoffersen

De nye eierne ønsket å gjenskape villaens opprinnelige uttrykk, og samtidig formidle kunnskapen om et av funksjonalismens viktigste arkitektoniske virkemidler: farger. Etter tre års grundig undersøkelse og istandsettelse gjennomgikk den hvit- og gråmalte funksjonalistiske Villa Christoffersen en imponerende forvandling.

I 1930-årene førte trelastindustrien i Drammen til fremveksten av en velstående middelklasse. Denne økonomiske veksten skapte en høy etterspørsel etter villaer bygget i den moderne funksjonalistiske stilen. 

Flere fremtredende arkitekter, som Jarle Bakken, Alf Bugge, og Christian Fredrik Arbo, bidro til å forme bybildet med sine funksjonalistiske bygninger. Nils Boye, arkitekten bak Villa Christoffersen, satte også sitt preg på resten av nabolaget. 

På begynnelsen av 1920-tallet ble norske arkitekter sterkt påvirket av de arkitektoniske strømningene fra Tyskland og USA. De rene formene og bruken av farger som virkemiddel ble fremtredende. Målet var å bevege seg bort fra overflødig dekor og det historiske formspråket. Primærfargene rødt, blått og gult ble brukt til å fremheve bygningsdelene i arkitekturen, som bestod av enkle geometriske former. Fargene bidro til å gi funkisarkitekturen et særegent estetisk uttrykk hvor form, farge og materialer samspilte på en helhetlig måte. 

Villaene i Drammen er uttrykk for en unik variant av funksjonalismen, der internasjonale strømninger møter norske og lokale byggetradisjoner. Villaene ble hovedsakelig bygget i en kombinasjon av tre og mur eller betong. Fasadene ble ofte kledd med trepanel, noe som skulle stå i kontrast til sokkeletasjen av pusset tegl eller betong. Nisjer og forskyvninger, store balkonger og uttrykksfulle geometriske former er tidstypiske trekk. Både fargen og formen var viktige elementer i den funksjonalistiske arkitekturen. 

Fasaden som møtte de nye eierne av Villa Christoffersen var hvit- og gråmalt. I denne bleke drakten ble husets geometriske former utydelige. Bortsett fra et trefagsvindu mot syd var opprinnelige vinduer, dører og andre bygningsdeler stort sett godt bevart.  

For å gjenskape den karakteristiske fasaden mot syd ble det først satt inn et nytt panoramavindu, tegnet av eierne selv. Fargeundersøkelser og prøveskrapinger ble utført og under lå en karakteristisk solgul farge. Vinduene hadde vært mørkegrønne og hovedinngangsdøren var opprinnelig brun. Vindfanget til kjøkkeninngangen hadde vært rødt, og en lys blå himling hadde hvilt over den store balkongen. Gammel plastbasert maling ble skrapt vekk ved hjelp av varmelampe, før bygningen ble malt opp igjen med tradisjonell linoljemaling. Fasaderelieffet rundt inngangspartiet ble gjenskapt og malt i den opprinnelige rødfargen, og den store, utkragende murbalkongen malt gul. 

Så sto den pussede sokkelen for tur. En håndverker med ekspertise i historisk murverk, ble engasjert til å demonstrere nennsomme reparasjonsteknikker i tråd med husets opprinnelige byggemetoder, til lærdom for eiere og naboer. For å utbedre skadene fra løs puss ble det brukt hydraulisk kalkmørtel, etterfulgt av en slemming med varmlesket kalk. Til slutt ble sokkeletasjens fasader malt med en kremhvit kalkmaling. 

Resultatet av fargeundersøkelsene har både overrasket og gledet eierne og naboene. I ettertid har kunnskapen om materialbruk og fargesetting i Villa Christoffersen bidratt til å opplyse og inspirere andre til å gjennomføre lignende prosjekter.

• Grundig fargeundersøkelse. 

• Tilbakeføring av opprinnelig fargepalett.

• Reparasjon av mur med tradisjonelle materialer og metoder.