Istandsetting av funkisbygg kombinert med energioppgradering

Da Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA) og Norsk Veteranvogn Klubb (NVK) tok over Tyrigrava i 2017, ønsket de å sette bygningen i stand og tilbakeføre den til et mer opprinnelig uttrykk. Samtidig var det behov for å gjøre bygningen mer energieffektiv, og summen av en rekke tiltak sørget for at energiforbruket ble redusert betraktelig.

I 1857 ble gamle «Tyrigraven» bygget som administrasjonsbygg i forbindelse med anleggelsen av riksvei 1 (Mosseveien), som stod ferdig i 1860. Da veien sto ferdig, ble Tyrigraven omgjort til vertshus og hvilested. Bygget brant ned i 1932, og ble erstattet av dagens funkisbygg som sto ferdig i 1933. Samtidig skiftet stedet navn til «Tyrigrava».

Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for dem som ferdes langs gamle Mossevei, både på to og fire hjul, og siden 1950-tallet har Tyrigrava vært et kjent utfartssted for MC- og bilmiljøet.

Bygningen har vært et næringsbygg fra start, med overnatting og kafedrift. På 1960-tallet gjennomgikk bygningen en ombygging, og fikk blant annet et tilbygg på baksiden. I 1965 ble den landets første døgnåpne kafe. På det tidspunktet lå kafeen i andre etasje og kjøkkenet ble lagt i det nye tilbygget.

Tyrigrava var ikke særlig godt isolert og hadde et stort varmetap. I utgangspunktet var planen å fjerne metallkledningen fra 1960-tallet og isolere bygningen på utsiden. Da de fjernet platene, oppdaget de at den opprinnelige, pussede fasaden var i overraskende god stand og bare hadde vært kledd inn. Dette gjorde at de heller valgte å etterisolere deler av bygningen fra innsiden, slik at de kunne beholde den pussede fasaden. Bygningen ble isolert med porebetong, som har gode isoleringsevner og er diffusjonsåpen.

Det er viktig å være klar over at innvendig etterisolering kan være teknisk utfordrende og kan øke risikoen for fukt- og frostskader på ytterveggen dersom det ikke gjennomføres riktig. Samtidig kan det være store fordeler med å velge denne løsningen.

En utvendig etterisolering kan endre proporsjonene til bygningen radikalt, og arkitektoniske detaljer forsvinner. I tillegg kommer en rekke andre konsekvenser, som at fasaden henger langt ut over grunnmuren, at takutstikk blir mindre og at vinduene blir sittende dypt i fasaden. I bygninger hvor interiørene ikke er like verdifulle som eksteriøret, kan innvendig etterisolering derfor være en god løsning.

I tillegg til å etterisolere noen av veggene innvendig, har bygningen fått 25 cm. isolasjon på taket. Bygningen har flatt tak med takterrasse. Da de etterisolerte ble nivået på takterrassen høyere, og rekkverket tilsvarende lavere. Ved en eventuell fremtidig bruk av takterrassen, må rekkverket heves slik at det innfrir dagens sikkerhetskrav.

Bygningen gjennomgikk en ombygging på 1960-tallet, og da ble sannsynligvis vinduene skiftet ut samtidig. Da bygningen skulle settes i stand, valgte eierne å sette inn nye og energieffektive vinduer med samme inndeling som de originale.

Fra før hadde bygningen et gammelt oljefyranlegg. Dette ble fjernet, og erstattet med nye radiatorer som ble tilkoblet en bergvarmepumpe. Dette er en stor engangs-investering, men gir en jevn varme i hele bygget, i tillegg til at det reduserer energiforbruket og strømregningen betraktelig. Les mer om varmepumper i historiske bygninger i Riksantikvarens veileder.

• Istandsetting av fasade i pusset mur
• Innvendig etterisolering med porebetong
• Etterisolering av tak
• Utskifting av oljefyr til jordvarmepumpe
• Nye energieffektive vinduer med samme inndeling som originale