Kulturarv møter ny arkitektur

På en holme i Sørvågen kommune, lå et lite rorbumiljø til forfall. I 2001 tok ny eier over, og med hjelp fra dyktige arkitekter og håndverkere ble de gamle bygningene restaurert og supplert med stedstilpassede nybygg. Gjennom 20 år har prosjektet utviklet seg til et familiedrevet hotell som forener bevaring og innovasjon, med moderne skandinavisk design som tiltrekker seg både internasjonale og nasjonale gjester.

I Sørvågen i Moskenes kommune ligger det en holme med eldre rorbuer og bruksbygninger. Rorbuene utgjør en viktig del av det gamle fiskeværsmiljøet i Sørvågen, et tettsted i Lofoten som forteller en viktig del av historien om Lofotfisket. Her finnes Norges første og verdens andre trådløse telegraf for alminnelig radiotelegrafi med forbindelse til Røst. Telegrafen var et ledd i effektiviseringen av fiskerinæringen.

Holmen var i sin tid et ettertraktet sted for tørking av fisk og var opprinnelig et fiskevær med tilhørende rorbuer, eid av lokale godseiere. Fiskerne var avhengige av husvære og hjeller for tørrfiskproduksjon. Rorbuene var i bruk til slutten av 1980-tallet, blant annet av nåværende eiers far.

Siste del av 1900-tallet og overgangen til 2000-tallet var preget av nedgang i kystsamfunnene og fiskerinæringen. Dette etterlot mange av de tidligere livsviktige bruksbygningene tomme, også i Sørvågen. I 2001 ble det lille bygningsmiljøet på holmen kjøpt av en ny eier med høye ambisjoner.

Ny eier vendte tilbake til Sørvågen med en intensjon om å bygge en fritidsbolig, men var usikker på om hun kunne redde de gamle rorbuene. Etter en befaring med arkitektene og lokale håndverkere viste det seg at tilstanden var bedre enn ventet. Prosjektet fikk dermed et nytt mål. Eieren ønsket å dele historien om stedet, sine barndomsminner om fiske og byggeskikken på Holmen i et familiedrevet hotell.

De eksisterende bygningene har blitt restaurert og istandsatt, og samtidig tilpasset ny bruk og moderne krav.

Første trinn besto av skånsom istandsetting av rorbuene og etablering av en restaurant i sjøhuset.  Tradisjonelt var rorbuene delt i to, en del for å oppbevare utstyr og fangst, og en del for å opphold. Taktekkingen gjenspeilte denne inndelingen, med skifer eller torv over oppholdsrommet og bordtak eller bølgeblikk over lagerrommet. Dette er videreført i prosjektet.

Spor etter de opprinnelige interiørene er bevart ved å etterisolere utvendig. Flere steder var det behov for reparasjoner og utbedring av bærende konstruksjoner. Dette arbeidet er utført med høy grad av håndverksmessig utførelse. Rorbuene er malt med okergul linoljemaling og vedlikeholdes etter behov, med hyppigere maling av værutsatte vegger. Vinduene er erstattet med kopier av de opprinnelige, og alle er håndmalt på stedet.

For å få på plass alle de nødvendige funksjonene for restaurantdriften, var det også behov for nybygg. Mot sjøen ble det bygget to nye sjøhus, med blant annet kjølerom og fiskemottak. De er bygget som kopier av det opprinnelige sjøhuset, slik at bygningsrekka ned mot sjøen fremstår som et tradisjonelt bygningsmiljø. Disse to er også malt i den samme okergule fargen som de gamle bygningene.

Det var også behov for en resepsjonsbygning og flere muligheter for overnatting.

I andre byggetrinn ble resepsjon og hotellrom tegnet og prosjektert av de samme arkitektene som hadde prosjektert istandsettingen. Eiere og arkitekter har vært tro mot miljøets materialpalett, men samtidig tilført noe helt nytt til stedet. Resepsjonsbygget, som er kledd med trepanel i ulike bredder, er grånet med tiden. Det glir sømløst inn i miljøet med de eksisterende rorbuene. Leilighetsbygningen med den nesten forblåste, skrånede veggen, står med stålplater som beskytter bygningskroppen for vær og vind fra det stormfulle havet.

Holmen i Sørvågen tiltrekker seg internasjonale gjester og har blitt et av lokalsamfunnets turistattraksjoner. Fiskeri er byttet ut med turisme gjennom en nennsom istandsettelse og arkitekttegnede nybygg, og tilknytningen til havet, fiske og sanking er fortsatt til stede i det familiedrevne hotellet.

• I første del av prosjektet ble eksisterende bygninger istandsatt.
• I andre del av prosjektet ble eksisterende kulturmiljø supplert med nybygg tegnet etter behov og med respekt for den eksisterende byggeskikken.
• Utvendig etterisolering beholder sporene og opplevelsene av de opprinnelige interiørene.
• Arkitektur som tar hensyn til det lokale klima.
• Turisme bygget på tradisjonell næring kan revitalisere et lokalsamfunn.