Ny bruk

Telegrafen – Et nytt urbant samlingssted

Ny bruk fra en statlig televirksomhet til offentlig flerbruksfunksjon.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Atrium Atrium Telegrafen har ett indre atrium med vegger dekket i glasert tegl. Før att bygget skulle klare kunne få en ny bruk valgte man å etablere en ny sirkulasjon, de svarte stålbroene står i tydelig kontrast mot det glaserte teglet. Foto: Frida Mcintosh

Gjennom rehabilitering av et monumentalbygg som tidligere huset én statlig aktør, har man fått til en revitalisering av et lukket kvartal i Kvadraturen i Oslo. Konverteringen har ført til mer aktivitet og synlig nærvær, noe som bidrar til positiv byutvikling i en bydel som har vært relativt sovende på kveldstid. Fasadene er godt bevart og verdiene i interiøret er videreført, samtidig som bygningen er tilpasset ny bruk.

Bilde av bro Her har man latt dimensjonene fra de eksisterende vindusåpningene bestemme dimensjonene og retningen på gangbroen. Foto: Frida Mcintosh

  • Adresse: Kongens gate 21.
  • Vernestatus: Vernet etter PBL.
  • Prosjekt: KIMA Arkitektur i samarbeid med Byantikvaren. Mer om prosjektet: http://kimaarkitektur.no
  • Kontaktinfo: Byantikvaren

Historikk:

Telegrafbygningen utgjør som eneste bygg et helt kvartal i Kvadraturen i Oslo. Den opprinnelige bygningen ble tegnet av rådhusarkitektene Arneberg og Poulsson, og oppført 1924 i nordisk nybarokk stil. I 1966 ble kvartalet komplettert med et tilbygg av Niels Holter, for å romme en automatsentral. Telegrafbygningen er senere ominnredet og påbygget i ulike perioder, men framstår fortsatt som et helhetlig bygg med særegne arkitektoniske kvaliteter. Televirksomhet opphørte i 2000, da Telenor flyttet driften til nye lokaler på Fornebu. Etter at rehabiliteringen var ferdigstilt i 2020 huser Telegrafen ulike kontor- og serveringsvirksomheter.

Utfordringer og løsning:

Store formålsbygde anlegg med høy kulturhistorisk verdi er utfordrende å tilpasse til moderne arbeidsplasser, når dagens sikkerhets- og tilgjengelighetskrav skal oppfylles. I Telegrafbygningen var en særlig utfordring å koble de to byggetrinnene fra henholdsvis 1924 og 1966 sammen på en smidig måte, med ulike nivåer og tilhørende lysgårder. Kjernen i bygget ble utnyttet for å gi trinnfri adkomst til alle etasjer gjennom bygging av broer og passasjer til de ulike fløyene i hver etasje.

I tråd med byggets vernestatus er fasadene fra første byggetrinn bevart og i stor grad uendret. Derimot var det nødvendig å gjøre større inngrep på fasadene fra 1966, primært for å muliggjøre lysinnslipp og direkte adkomst fra gaten til de nye og utadrettede funksjonene i denne delen av bygget. De nye åpningene er tilpasset den opprinnelige bygningens geometri.

Læringspunkter

Ny bruk krever nye typer tilgjengelighet og bevegelsesflyt mellom ulike deler av et komplekst anlegg, noe som i Telegrafbygningen er løst på en god måte. Bygget er blitt åpnet opp på en måte som gjør det tilgjengelig for mange flere, samtidig som fasaden og dens rolle i byrommet framstår relativt uendret. Bygningen har fått plass til mange ulike virksomheter med behov for egen inngang. At serveringssteder er plassert ut mot fasaden, har bidratt til å skape liv i området på kveldstid.