Istandsetting

NTNU Hovedbygningen, Gløshaugen – Vindusrestaurering

Den grundige restaureringen av de opprinnelige vinduene på Hovedbygningen gjør de rustet for 100 nye år på Gløshaugen. Graden av inngrep på vinduene ble tilpasset hver enkelt vindustype, slik at kulturminneverdien kunne vektes opp mot behov for teknisk oppgradering.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Hovedbygningens aula. Foto: Eggen Arkitekter AS

Restaureringen av Hovedbygningens vinduer var et godt planlagt prosjekt. Hovedbygningens vinduer er for det meste opprinnelige og har høy kulturhistorisk verdi. Den omfattende restaureringen ble i hovedsak utført etter antikvariske prinsipper, med tradisjonelle materialer, metoder og produkter. For å bedre vinduenes isolasjonsevne ble mange teknisk oppgradert. For de mange ulike vinduene ble forskjellige tiltak vurdert for å komme frem til beste mulige løsning for hver enkelt vindustype. Med en slik fremgangsmåte kan de forskjellige vinduenes kulturminneverdi vektes opp mot teknisk oppgradering og arbeidet differensieres.

Aulavindu før, under og etter restaureringen. Foto: Eggen Arkitekter AS

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Prosjekt: NTNU i samarbeid med Eggen Arkitekter
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Etter 100 år var det behov for omfattende restaurering av Hovedbygningens vinduer. På grunn av vinduenes gode materialkvalitet var treverk i karmer og rammer fortsatt i god stand, men vinduene var mekanisk slitt, med dårlig tetting og lav isolasjonsverdi, og hadde nedbrutt overflatebehandling og nedsatt funksjonalitet.

Utfordringer og løsning:

De opprinnelige vinduene ble restaurert og oppgradert. Rammene ble restaurert på verksted, mens karmer og listverk ble restaurert på stedet. Opprinnelig treverk ble rensket for maling. Opprinnelig glass ble de- og remontert med kitt, og malt med linoljemaling. Innvendig og på varevinduer ble det benyttet vanntynnet oljemaling.

Vinduene ble opprinnelig utført med enkelt glass i ramme, doble glass i ramme med luftespalter, eller doble glass i to rammer. På 80-tallet ble mange av de innvendige rammene påmontert 2-lags forseglet glass.

I arealer med store kulturhistoriske verdier og sårbare interiører, som i korridorer og trapperom, ble vinduer utført med enkelt glass beholdt uendret i opprinnelig utførelse. På de fleste vinduer ble imidlertid innvendige rammer påmontert nytt forseglet glass (4+6+4) med kryptongass som gir en u-verdi til vinduene på ca. 1,2 W/m2K. Nytt forseglet glass ble montert i 15 mm fals med 3×13 mm overmalt aluminiumslist. Løsningen ble svært lite synlig, men likevel robust.

Enkelte vinduer ble utført med nytt innvendig varevindu og forseglet glass. Varevinduene ble utført uten sprosseinndeling slik at det ikke skulle forstyrre den visuelle virkningen av det opprinnelige vinduets sprosseinndeling og proporsjoner. Alle vinduer ble justert og utført med tettelister på innvendige rammer i klimaskillet.

Etter 100 år på vestveggen var treverket fortsatt i god stand.

Foto: Eggen Arkitekter AS

Hjørnebeslag ble ikke demontert, men renset og overmalt.

Foto: Eggen Arkitekter AS

Restaurering av aulavindu på stedet. Kitting av glass etter linoljegrunning.

Foto: Eggen Arkitekter AS

Nytt forseglet glass montert i biblioteket med ådret aluminiumlist. Løsningen gir u-verdi ca. 1,2 W/m2K.

Foto: Eggen Arkitekter AS

Læringspunkter

Restaureringen av Hovedbygningens vinduer var et godt planlagt prosjekt. Hovedbygningens vinduer er for det meste opprinnelige og har høy kulturhistorisk verdi. Den omfattende restaureringen ble i hovedsak utført etter antikvariske prinsipper, med tradisjonelle materialer, metoder og produkter. For å bedre vinduenes isolasjonsevne ble mange teknisk oppgradert. For de mange ulike vinduene ble forskjellige tiltak vurdert for å komme frem til beste mulige løsning for hver enkelt vindustype. Med en slik fremgangsmåte kan de forskjellige vinduenes kulturminneverdi vektes opp mot teknisk oppgradering og arbeidet differensieres.