Rekonstruksjon

NTNU Hovedbygningen, Gløshaugen – Rekonstruksjon av opprinnelige vinduer

Etter flere tiår med husmorvinduer ble de karakteristiske runde vinduene i bibliotekets gavlvegger rekonstruert. Tilbakeføringen av det opprinnelige uttrykket har mye å si for opplevelsen av den fredete lesesalen.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Rekonstruksjonen av de opprinnelige vinduene hever opplevelsesverdien i bibliotekets flotte lesesal. Foto: Eggen Arkitekter AS

De runde vinduene har mye å si for opplevelsen av rommet som artikulerer den geometriske lekenheten i lesesalen. Rekonstruksjonen av de karakteristiske vinduene kan betraktes som prikken over i-en i det fredete interiøret, og de bidrar til å synliggjøre de arkitektoniske kvalitetene som er representert i senere tillegg i Hovedbygningen, som kom til etter Bredo Greve.

Eldre fotografi av biblioteket viser det opprinnelige vinduet i lesesalen. Vinduet ble senere fjernet og erstattet med et husmorvindu. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Prosjekt: NTNU i samarbeid med Eggen Arkitekter og Alliero
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Biblioteket i Hovedbygningen ble utvidet i 1948, 1959 samt 1963. Interiøret er tidstypisk med pulttak og øvrige detaljer som er godt bevart. De opprinnelige runde vinduene i gavlveggene, som lå i linje med de sirkulære overlysene, ble på et tidspunkt fjernet til fordel for typiske husmorvinduer. Trolig ble dette gjort på grunn av lekkasje og behovet for utluftning.

I forbindelse med vindusrestaureringen i Hovedbygningen var det ønskelig å skifte ut husmorvinduene og tilbakeføre til opprinnelig utforming.

Utfordringer og løsning:

De opprinnelige runde vinduene var utført med vippefuksjon, såkalt durosvingfunksjon i henhold til opprinnelige tegninger. Vinduene var utført med to lag glass fastmontert i ramme, med luftespalter oppe og nede. Det var dermed ikke mulig å utføre rengjøring mellom glassene.

I arbeidet med rekonstruksjonen av de opprinnelige vinduene ble det vurdert som unødvendig kompliserende å rekonstruere åpningsfunksjonen. De nye vinduene ble imidlertid utført med samme dimensjoner, proporsjoner og lysåpninger som de opprinnelige. Det ble montert forseglet glass i fast ramme som er kittet utvendig.

Det opprinnelige vinduet avtegner seg i fasaden der husmorvinduet var montert frem til 2018. Foto: Hopenorway

Læringspunkter

Senere tiders endringer, der praktiske løsninger har vært førende, er ofte uheldige, men ikke nødvendige å rette opp. Det er positivt at tiltak som dette prioriteres, som ikke reparerer en skade eller løser en teknisk utfordring, men som i stor grad hever opplevelsesverdiene.

De nye vinduene har samme dimensjoner, proporsjoner og lysåpninger som de opprinnelige. Foto: Alliero AS
De runde vinduene i biblioteket kan antas å være inspirert av vinduet i Hovedbygningens frontfasade. Foto: Eggen Arkitekter AS