Teknisk infrastruktur

NTNU Hovedbygningen, Gløshaugen – Oppgradering av nød- og ledelys

Rømningssikkerhet ble bedret ved å integrere nød- og ledelysanlegg i de opprinnelige smijernspendlene i de fredete korridorene i Hovedbygningen.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

HOVEDBILDEr_04b-Prosjektutvikling-Midt-Norge-AS De opprinnelige pendelarmaturene ble diskret ombygget for å romme nytt nødlyssystem. Løsningen er skånsom med kun en smal aluminiumsprofil påmontert for å skjerme de nye komponentene. Foto: Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Ombyggingen av smijernspendlene med nød- og ledelys er et godt eksempel på at eksisterende elementer får utvidet funksjon, samtidig som det opprinnelige uttrykket bevares. Opplevelsesverdiene i de fredete korridorene i Hovedbygningen er uendret, samtidig som viktige brannavvik er lukket.

Hovedbygg Nødlys, Produksjonstegning Foto: Prosjektutvikling Midt-Norge AS

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Utfordringer og løsning:

Som følge av krav om å øke rømningssikkerheten i Hovedbygningen ble det igangsatt et nød- og ledelysprosjekt. Prosjektet hadde som formål å bedre dekningen på markeringsskilt og ledelys i Hovedbygningen, i tillegg til å bedre lysnivå i hovedtrappene. Det var et overordnet mål i prosjektet at tiltakene skulle gjennomføres med særlig hensyn til de fredete interiørenes kulturhistoriske verdier.

For å møte krav om ledelys i korridorene ble det tidlig sett på en løsning som innebar ombygging av eksisterende smijernspendler. Det ble gjort et prøveoppsett med ny lyskilde som kunne kobles mot et nytt nød- og ledelysanlegg. Pilotprosjektet resulterte i at samtlige pendler ble ombygget.

Ombyggingen besto i å bytte ut pæreholdere med en LED-modul og trekke nye kabler i armaturen. I tillegg ble det etablert en aluminiumsprofil, med samme farge som smijernet, for å skjule LED-drivere som ble montert på platen.

Videre ble det arbeidet for å bedre belysningen i hovedtrappene. Flere prøveoppsett med ulike armatur ble vurdert. Det opprinnelige, hittil ubenyttede skjultanlegget for kabling ble brukt. Det ble valgt en armatur med sylindrisk form, som er en gjentagende form i interiøret. Ulike typer glass ble vurdert grundig. Det opale glasset, i motsetning til klarglass, hindrer uønskede skyggevirkinger fra det detaljerte rekkverket på omkringliggende vegger.

Ulike rømningskilt med belysning ble vurdert. Det ble valgt et skilt med enkel form og innfesting. Det ble lagt særlig vekt på nennsom plassering av elementene i de fredete interiørene. For å dempe det visuelle inntrykket skiltene gir, og samtidig oppfylle krav til leseavstand, ble det valgt tettere avstand mellom små skilt i stedet for store skilt.

Læringspunkter:

Prosjektet viser verdien av å ta seg tid til å vurdere nødvendige tiltak nøye, og videre utvikle nye løsninger på grunnlag av behov og mulighetene som utredes. Videre viser prosjektet hvor viktig det er å benytte prøvemontasje aktivt for å komme frem til riktig løsning. Ved hjelp av prøvemontering ble de uønskede skyggevirkningene i trapperommet oppdaget, og valg av glass endret.

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Prosjekt: NTNU i samarbeid med Prosjektutvikling Midt-Norge
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen
:
:
: