Istandsetting

NTNU Hovedbygningen, Gløshaugen – Mekanisk malingsfjerning

For å redusere fuktinnhold i ytterveggene måtte tette malingslag på innsiden fjernes mekanisk, slik at diffusjonsåpen innside kunne etableres.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Malingen ble fjernet for å åpne tette sjikt. Hjørner og detaljer ble imidlertid ikke berørt, for å bevare detaljer og historiske spor på enkelte områder. Foto: Eggen Arkitekter AS

I et antikvarisk perspektiv er det uheldig å fjerne malingslagene fordi man da fjerner veggenes historikk knyttet til overflatebehandling. Mekanisk fjerning medfører også tap av mer originalsubstans enn historiske malingslag, siden det slipes ned i pussen. Det var imidlertid nødvendig for å unngå at opprinnelig kalkpuss forvitret, og for å sikre uttørking av ytterveggen. For å bevare veggenes detaljer ble hjørner og detaljer ikke berørt av den mekaniske fjerningen. Videre ble det satt igjen flere referansefelt for å bevare historiske overflater.

Eksisterende diffusjonstett vegg med mange malingslag på innside. Foto: Eggen Arkitekter AS

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Prosjekt: NTNU i samarbeid med Eggen Arkitekter og Malermester Hepsø
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Hovedbygningens yttervegger består av to hovedvarianter; kompakt teglvegg murt i forbandt med natursteinsforblending, og hulmur i tegl med puss utside. De kompakte veggene har utfordringer med fuktopptak i fugene gjennom hårriss. Fukten blir innesperret mellom utvendig forblending av granittstein og innvendig diffusjonstett maling. På innsiden av yttervegger er det registrert opp til 8-10 malingslag.

For å redusere fuktinnholdet i ytterveggene og øke den opprinnelige kalkpussens styrke, ble det vurdert som nødvendig å reetablere en diffusjonsåpen innside ved å fjerne tette malingslag.

Utfordringer og løsning:

Det ble registrert lokale fuktskader på ytterveggenes innside og utside. Skadeomfanget er størst der utstikkende bygningsdeler, vertikale fuger og sprekkdannelser er eksponert for vær og vind.

Fargeundersøkelser viser at de første malingslagene i Hovedbygningen var limfarge som sto eksponert i 10-20 år, under uttørking av ytterveggen. Deretter ble ytterveggene i perioden 1929-50 påført flere lag linoljemaling som reduserte diffusjonsåpenheten betraktelig. Etter 1950 ble ytterveggene malt med alkydmaling på innsiden som gjorde den enda mindre diffusjonsåpen.

Kalkpussen på innsiden av ytterveggen er stedvis svært porøs fordi de tette malingslagene hindrer kalkpussen i å puste, og karbonatiseringen stopper dermed opp. Bak fotlistene – der kalkpussen ikke er overmalt – er pussen derimot i utmerket stand.

Kalkpuss bak fotlista var i god stand fordi pussen ikke var overmalt og fikk puste. Foto: Eggen Arkitekter AS

Tidlig i prosessen ble det gjort forsøk med kjemisk fjerning, vanndamp (tapetfjerner) og infrarød varmebehandling. Metodene etterlot en glassaktig hinne, og maling ble sugd opp og tettet porene i underliggende puss. Dette skapte et nytt diffusjonstett sjikt. Det ble derfor vurdert som nødvendig å mekanisk fjerne malingslagene i problemområdene.

16b-Eggen-ArkitekterAS Mekanisk malingsfjerning inn i tynnpuss. Foto: Eggen Arkitekter AS

Mekanisk malingsfjerning ble utført med sliperondell. Det ble slipt 2-5 mm ned i opprinnelig finpuss på åpne veggflater. Detaljer og kanter ble ikke slipt. Det ble deretter påført en kalk- og silikatbasert fiberarmert tynnpuss med god heft til alle underlag (også på rester av oljemaling) for å gi en ensartet struktur på overflaten. Veggene ble malt med silikatmaling for å sikre en diffusjonsåpen innside.