Ny bruk / Ombruk

NTNU Hovedbygningen, Gløshaugen – Etablering av rom i rom

Behov for inndeling i mindre rom ble løst gjennom nye vegger omrammet av glassfelt, slik at opprinnelig romforløp forble synlig.

Publisert: 13. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

For å løse utfordringer med lydgjennomgang ble glassfeltene i senere byggetrinn satt i trekarmer. Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantikvaren

NTNUs arbeid med å etablere rom i rom for å oppnå mer hensiktsmessig bruk av arealer i Hovedbygningen er et godt eksempel på tilpasning uten omfattende endringer. Prosjektene har hatt fokus på å underordne seg og framheve opprinnelig romstruktur, og på å legge til elementer av høy kvalitet, både i detaljering og nye tillegg. Erfaringer fra tidligere byggetrinn har ført til utviklingen av forbedrete løsninger, som videre ble standardisert.

Møterom 231. Foto: Eggen Arkitekter AS

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Prosjekt: NTNU i samarbeid med Eggen Arkitekter
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Hovedbygningen består opprinnelig av store romforløp, primært brukt som undervisningsrom og tegnesaler. Dagens bruk av bygget, med stor grad av arbeidsplasser og møtesoner, gir behov for inndeling i mindre rom. Rominndelinger er gjort for å etablere nye møte- og stillerom samt dele opp områder for arbeidsplasser i mindre arealer.

Inspirasjon for valgte løsninger er Universitetet i Bergen sine møterom i en transformert byvilla på Nygårdshøyden.

Eksempel på oppdeling av rom 124. Foto: Eggen Arkitekter AS

Utfordringer og løsning:

For å bevare den visuelle oppfattelsen av opprinnelig romforløp ble det valgt en løsning hvor nye vegger omrammes av glassfelt i overkant og på sidene. De nye veggene underordner seg den opprinnelige strukturen i rommet med synlige dragere og søyler. Nye veggene ble plassert sentrisk under dragerne i rommet.

I første byggetrinn ble glassfeltene fuget inn mot dragere og vegger. På grunn av utfordringer med lydgjennomgang ved takbjelker ble løsningen justert i neste byggetrinn, hvor det ble satt inn glassfelt med malte trekarmer.

Tekniske føringer som ventilasjonsrør og kabelbroer er plassert åpent i rommene, i underkant av dragerne. Siden glassfeltene i senere byggetrinn ble plassert lavere ned i veggfeltet, dannes det et skjørt over feltene som «skjuler» de tekniske installasjonene.

De tette veggfeltene er fargesatt i henhold til Hovesbygningens farge- og materialpallett, med varierende farger fra rom til rom.

Møterom 230. Foto: Eggen Arkitekter AS
I første byggetrinn ble glassfeltene fuget inn mot dragere og vegger for å bevare den visuelle oppfattelsen av det opprinnelige romforløpet. Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantivaren