Rekonstruksjon / Universell utforming

NTNU Gløshaugen – Retningslinjer for dørmiljø

NTNU har utarbeidet en egen veileder for dørmiljøer på Gløshaugen. Denne har ført til reproduksjon av eldre dørvridere på anlegget og er til hjelp når arbeider utføres av ulike aktører.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Det finnes fremdeles opprinnelige vridere, tegnet av Bredo Greve, på Gløshaugen. Gjennom arbeidet med dørmiljøene er det produsert nye kopier med moderne låskasse. Bildet viser en nyprodusert kopi av Store Gløshaugen. Foto: Aase Hogfeldt Eskevik, Riksantikvaren

Utarbeidelse av dørmiljøveilederen på NTNU er et godt eksempel på god og langsiktig kulturmiljøforvaltning. Som en følge av veilederen har det blitt et økt fokus på hensynsfulle endringer knyttet til dørmiljø ved innpassing av utstyr. Og det har blitt produsert opp nye kopier av opprinnelige og eldre dørvridere. Ved å videreføre et fåtall vridere begrenses ikke bare antall nye elementer og visuell støy, men det dannes en taktil helhet der grepet er gjenkjennbart i de fredete bygningene.

NTNU har utarbeidet en egen veileder for dørmiljøer på Gløshaugen. Veilederen bidrar bl.a. til å koordinere endringer ved dørmiljøer slik at innpassing av utstyr gjøres på en god måte. Foto: Eggen Arkitekter AS

  • Adresse: Hovedbygningen på NTNU, Gløshaugen
  • Vernestatus: Fredet eksteriør og delvis interiør
  • Kontaktinfo: NTNU ved Nina Tanche-Nilssen

Historikk:

Den fredete Hovedbygningen ved NTNU er et nasjonalt symbolbygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Bredo Greve og oppført i perioden 1910-1915 på grunnlag av datidens tekniske og håndverksmessige kunnskap og erfaring. De opprinnelige vinduene er en viktig del av byggets eksteriør sammen med råkopp natursteinsforblending, skvettpuss og utsmykning for øvrig.

Utfordringer og løsning:

Dørmiljøer i offentlige bygg, som universitetsbygningene på Gløshaugen, inneholder mange lås- og sikringselementer som er fremmede på kulturhistoriske bygninger. Spesielt i fredede interiører er det en utfordring å få innpasset alt utstyret med nødvendige føringsveier for å oppnå en funksjonell og sikkerhetsmessig godkjent løsning.

NTNU så et behov for å koordinere hensynet til universell utforming, adgangskontroll, rømningssikkerhet og brannsikkerhet. Arbeidet hadde som formål at endringer ved dørmiljøer skal koordineres og utformes på en helhetlig god måte, uten at det går på bekostning av funksjonelle krav, estetiske forhold eller kulturminneverdiene.

For å finne frem til gode løsninger ble det utarbeidet en egen dørmiljøveileder for Gløshaugen. Veilederen tar for seg de ulike elementene i dørmiljøet i et historisk perspektiv. Veilederen omhandler også det som bør benyttes og videreføres av beslag, hengsler, dørstoppere, døråpningsknapper, dørvridere, dørskilt, plassering av døråpner, lukkere og annet utstyr.

På mange av dørene på Gløshaugen finnes fremdeles de opprinnelige dørvriderne, Store Gløs og Lille Gløs. Vriderne er utformet av arkitekt Bredo Greve, og de opprinnelige skjemategningene foreligger. På grunnlag av arbeidet med dørmiljøveilederen ble det støpt kopier av dørvriderne til bruk i fredet interiør. De nye vriderne er laget av messing lik de opprinnelige, og tilpasset moderne låskasse.

På 1960-tallet ble mange opprinnelige dørvridere skiftet ut med en moderne vrider designet av professor Birger Dahl (SKHS). Denne er fremdeles å finne i et stort antall på Gløshaugen, og er funksjonelt meget god. Vrideren har rene linjer og balanserer godt til de opprinnelige dørene. Den er derfor valgt beholdt og videreført. De nye kopiene av vrideren er også tilpasset moderne låskasser

For at dørmiljøene ikke skal oppfattes som rotete er det viktig med koordinering under etableringen av nødvendige elementer som døråpner og kortleser. I sårbare dørmiljøer er elementene plassert på egne felt. Foto: Eggen Arkitekter AS
Opprinnelige vridere og langskilt fra Gløshaugen. Foto: Eggen Arkitekter AS
På 1960-tallet ble en moderne vrider, tegnet av professor Birger Dahl, satt på flere av Hovedbygningens innvendige dører. Også denne har blitt kopiert og videreført, og tilpasset moderne låskasser. Foto: Eggen Arkitekter AS

Læringspunkter:

Dørmiljøveilederen er et svært nyttig verktøy på NTNU som bør ha overføringsverdi til flere historiske anlegg. Det er en kjent utfordring på byggeplass at tekniske elementer ikke koordineres og dermed gir et kaotisk uttrykk når de er plassert uavhengig av hverandre. Veilederen legger føringer for nye tillegg og bevisstgjør ulike fag når nye elementer skal etableres og innpasses.