Ny bruk

Funksjonelt kontorlokale – historien i veggene hos Byantikvaren i Bergen

Lokalene til Byantikvaren i Bergen er et godt eksempel på hvordan en kan lage et funksjonelt kontorlokale, samtidig som en tar vare på eldre bygninger og lar forskjellige bygningshistorier få en sentral plass i formidlingen og i bruken av lokalene.

Konseptet for prosjektet var å bruke de gamle bygningene “som de er” og kun tilpasse nye løsninger innenfor rammene for hva som var mulig. Det var viktig at tiltakene ikke skulle gå på bekostning av de bærende kulturhistoriske verdiene.

Publisert: 25. november 2020 | Endret: 18. desember 2020

Byantikvaren i Bergen, fasade i miljø sett fra Skostredet og Sparebankgaten. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Byantikvaren i Bergen, gang og trapp i 3. etasje. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Kulturmiljøet

I middelalderen var Skostredet en av Bergens mest sentrale gater, og den nordligste forbindelsen mellom Bryggen og Stranden. Navnet kommer fra alle skomakerne som holdt til i strøket.

Bygningene som inngår i lokalene til Byantikvaren i dag er to fra siste halvdel av 1800-tallet: tidligere næringsbygg (verksteder, bokbinderi og blondefabrikk i 1916), og ett lite hus fra tidlig 1700-tall som har hatt næring i 1.etasje og bolig i en etasje og loft over. Husene hadde intern kommunikasjon delvis i 1.etasje, delvis på åpen sval.

Se mer informasjon om tiltakene i bildekarusellen under

Eksempelet fra lokalene til Byanktikvaren i Bergen

 

  • Lokalene til Byantikvaren i Bergen er et godt eksempel på hvordan en kan lage et funksjonelt kontorlokale, og samtidig ivareta bygningsmasse av ulik alder og stil.
  • Istandsettingen var ferdig i 2015
  • Lokalene har gjennom istandsettingen fått ny bruk som kontorlokaler for Byantikvaren i Bergen .
  • Byggherre: Pallas AS v/brødrene Hæve
  • Ansvarlig arkitekt: Mette Torslett og Arkitektstudio Elfrida Bull Bene
  • Initiativtaker og bruker: Johanne Gillow, Byantikvaren
  • Tømrerarbeider: Pallas AS v/Mario Kuusk
  • For mer informasjon om tiltaket, ta kontakt med Byantikvaren i Bergen.
Byantikvaren i Bergen. Fasade sett fra Skostredet og Bankgaten. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Flere bygninger byr på flere muligheter

 

Lokalene til Byantikvaren i Bergen består av tre små hus, med forskjellig alder og oppbygging, som er bundet sammen. Samtidig som konseptet for istandsettingen var å bevare de kulturhistoriske verdiene og bruke bygningene som de var, var det viktig å legge til rette for bygningenes kvaliteter.

Dette ble gjort gjennom å vise de ulike prinsippene for hvordan de ulike bygningene er bygget og fungerer. Blant eksemplene på hva prosjektet la vekt på var lesbar materialbruk, konstruksjonsprinsipp og detaljer – blant annet håndlaft, maskinlaft og utmurt bindingsverk.

Byantikvaren i Bergen, viser brudd mellom gamle og nye bygningsdeler. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Funksjonene skulle tilpasses bygningene

 

Arkitektene på prosjektet hadde mulighet til å ha som forutsetning at det var funksjonene som skulle tilpasse seg husene og ikke omvendt. De satte også som forutsetning at det ikke skulle endres noe utvendig, kun der det var endret, fjernet eller ødelagt noe fra før. For eksempel ble tilbygget som var revet på 80-tallet til et nytt tilbygg som heis- og trappehus.

Det at de tre bygningene hadde forskjellig «stil», men likevel hørte sammen, gjorde at det var rom for å knytte til et ekstra bygningsvolum der tilbygget hadde stått til 80-tallet. Prosjektet ville det skulle harmonere i materialbruk med hovedhuset i mur og tre-kledning, samtidig som det fikk et mer samtidig uttrykk.

Byantikvaren i Bergen, resepsjonsområde i 2. etasje. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Hovedutfordringene ved prosjektet

 

Tiltaket medførte en søknad om bruksendring, som igjen betød at dagens forskrift og tekniske krav (TEK 10/15) skulle følges. Det var viktig for prosjektet at alle planmessige løsninger imøtekom kravet om universell utforming og sikkerhet i bruk på alle punkt.

For de eksisterende bygningene er ikke forskriftens tekniske krav for energi og ventilasjon, som beskrevet i kapittel 13 , Miljø og Helse samt Kapittel 14, Energi, oppfylt hundre prosent. Det ble likevel etterstrebet et sunt og godt inneklima, og prosjektet ønsket å komme så tett opptil dagens krav til energi og miljø som mulig, uten å måtte forringe tradisjonelle holdbare løsninger og verneverdiene generelt.

Byantikvaren I Bergen, gang med nye skyvedører i glass. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Hovedgrep vedrørende fravik fra TEK: Tetting av lekkasjer og etterisolering

Takene er reparert, takpapp skiftet og utside etterisolert med minimum 100 mm, og så mye som det har latt seg gjøre på innsiden av taket.

Ny vindsperre er etablert for hele taket, rundt gesims og et stykke ned på veggen.

Alle originale vinduer er satt i stand, reparert, kittet på nytt og tettet godt mot vegg, samtidig som det vurderes behov for etablering av varevinduer på innsiden mot oppholdsrommene.

Der det har vært mulig og der kledning er skiftet, er også vindsperre etablert og åpninger i veggkonstruksjonen er tettet.

Når det gjelder ventilasjon, er det lagt opp til naturlig ventilasjon slik det alltid har vært i disse husene. Man har i tillegg etablert enkelte ventiler i vegg, samt at det er lagt opp til at det kan installeres luft til luft-varmepumpe med luftrensefilter om det over tid ikke oppnås tilstrekkelig grad av varme- og luftveksling. Det er lagt temperaturstyrt vannbåren varme i alle dekker.

Bildet viser nye skyvedører inn til arbeidsplassene. Disse har et industrielt utrykk som står i stil med andre nye element ved for eksempel nye trapper og gelender. Smed- og glassarbeider er utført av Eskil Tin.

Byantikvaren i Bergen, ny trapp med med synleg eldre bærekonstruksjon Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Hovedgrep vedrørende fravik fra TEK: Tetting av lekkasjer og etterisolering

 

Det er generelt høy kvalitet på alle nye materialer. Alle materialer er naturlige og uten større klimagass- og miljøbelastende overflater.

Generelt gjelder det samme for personal-/lunsjrom når det gjelder tetting og ventilasjon, men når det gjelder etterisolering er lite endret. Dette er et laftet 1700-tallshus som best er ivaretatt slik det er reparert i tråd med det opprinnelige og har fått gjenopprettet sin naturlige varme- og luftvekslingsbalanse.

Der det tidligere sto et tilbygg mot bakgård (Stallen) er det «reetablert» som heis-/trappehus. Dette betjener alle etasjer og bidrar til at de publikumsåpne lokalene ivaretar kravene om universell utforming. Fasader for øvrig er omtrent uendret.

I bildet ser en et nytt grep som erstatter den gamle åpne svalen som var i for dårlig stand. Dette var den tidligere kommunikasjonen mellom bygningene. Under prosjektet ble den gamle åpne svalen erstattet med ny åpen svalgang, som også fanget opp forskjeller i etasjehøyde mellom bygningene.

Byantikvaren i Bergen, gang og trapp i 3. etasje. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Gode grep ble til flotte funksjonelle lokaler

 

Den åpne svalgangen, som bare er marginalt endret fra den opprinnelige, samt nytt trappe- og heishus på fotavtrykket til tidligere tilbygg, er begge nøkkelelement for å løse tilgjengelighet, gjøre bygningsmassen mer funksjonell. Samtidig tilfører de begge noe nytt gjennom å være samtidige i sitt uttrykk, men likevel godt tilpasset.

De tre husene har forblitt tydelige selvstendige bygninger med ulike fargesetting innenfor en gjennomtenkt historisk palett. Inne i kontordelen er det også etablert et internt, åpent trapperom som både funksjonelt og kommunikasjonsmessig fungerer veldig godt. Tilføyelser som innvendige høye skyvedører i glass og stål, og den interne trappen, spiller på den industrielle fortiden til bygningene.

Designet er enkelt og røft med svært høy kvalitet i detaljering og utførelse. Dette spiller godt på lag med de gamle, solide konstruksjonene, opprinnelige vinduer og dører, de naturlige materialene på vegg- og gulvflater og fargepaletten i interiørene.

Byantikvaren i Bergen. Arbeidsplass med utmurt bindingsverk. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Forbilledlige valg under prosjektet

 

Byantikvaren og arkitektene er særlig fornøyd med materialvalg og planløsning, som det er nedlagt mye arbeid i slik at alt «gikk opp». Prosjektet fikk plass til alt og alle, samtidig som de ikke har lempet på funksjoner eller kvaliteter. Tre bygninger pluss nytt tilbygg er til sammen blitt ett, og er universelt utformet og tilgjengelig for alle. Sikkerhet i bruk er ivaretatt, inneklimaet er godt og lokalene oppleves som hyggelige og gode å være i for både ansatte og besøkende.

Bildet viser utmurt bindingsverk inne på arbeidsplassene.

Byantikvaren i Bergen, trapp og åpent bæresystem i 3. etasje. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Nye trapper og gelender som fortsatt snakker med det eldre

 

Den nye trappa samler bygningene på en stilig måte som samsnakker med den industrielle historien i eldre bygningselementer.

Byantikvaren i Bergen, eldre dør inn mot toalett. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Gammel dør med glassfylling

 

Inn til toalettet har en satt inn en eldre dør med glassfyllinger. Glasset er “frostet”/ overflatebehandlet slik at døren kan brukes til dette formålet.

Byantikvaren i Bergen, trapp i eldre bygningsdel Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Trapp der gammelt og noe nytt møtes

 

Trappa opp i den minste og eldste bygningen fører til lunsj- og personalrom. I trappa kan en se overmalt tømmer som står i kontrast til et nyere gelender tilhørende trappen.

Byantikvaren i Bergen, oppholdsrom i laftet bygning som inngår i lokalet. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Lunsj- og personalrom i den minste og eldste bygningen i lokalene

 

Den minste og eldste bygningen som inngår i lokalene til Byantikvaren er fra 1700-tallet. Som en kan se på bildet, er denne bygningen laftet og har en flott fargepalett som passer godt til lokalene og livner opp personalrommet.

Byantikvaren i Bergen, loftrom. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Loftsrom i stilige former og farger

 

Et av loftsrommene er stilig innredet med en hvelving som er trukket ned innvendig fra mønet. Fargepaletten er sprek og samler rommet, da hvelving og noen av veggene er malt i en lys grønnfarge.

Byantikvaren i Bergen, bibliotek i øverste etasje Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Bibliotek på loftet

 

Byantikvaren har fått plass til et bibliotek i et av loftsrommene ved de eldre bygningene. Her er det åpent opp til sperrene i taket og rommet framstår luftig og innbydende.

Byantikvaren i Bergen, fasade fra bakgård. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Bygningshistorien sett fra bakgården

 

I bakgården ser en tydelig hvordan de forskjellige bygningene møtes og inngår i lokalene til Byantikvaren. En ser spor av at det tidligere har vært veranda tilknyttet andre etasje ved bygningen i midten.

Byantikvaren i Bergen, ny og eldre bygningsdel møtest i hjørne, ut mot bakgård. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Heis-og trappehus i overgang til eldre bygning

 

På fasaden ut mot bakgården har en valgt samme farge på heis- og trappehus og den eldre bygningen ved siden av. Dette gjør at bygningsmassen sett fra bakgården, framstår mer enhetlig. Likevel ser en tydelige forskjeller blant annet i bygningenes vindusflater og utforming.