Tilbygg / Universell utforming

Akershus slott – Utvendig heistårn

For å løse trinnfri atkomst til Akershus slott ble det bygget et nytt heistårn i borggården, som underordner seg eksisterende arkitektur og er av høy kvalitet.

Publisert: 13. oktober 2021 | Endret: 15. oktober 2021

Bilde av begge heisdørene
Borggården har gjennomgått mange endringer over lang tid. Det var viktig at det nye heistårnet underordnet seg det historiske miljøet samtidig som det hadde en verdig og permanent karakter. Foto: Trond Isaksen

Et utendørs heistårn skaper trinnfri atkomst til Akershus slott gjennom hovedinngangen. Heistårnet er utført med høy material- og håndverksmessig kvalitet, blant annet bærende vegger i tegl og dører som tydelig tilhører, men samtidig underordner seg Arnebergs tydelige dørhierarki på Akershus slott.

Heistårnet plasserer seg skrått i planen, i samme posisjon som Vågehalstårnets tidligere plassering.

Historikk:

Akershus slott ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter. Det er strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble det bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Akershus slott er i dag en av landets viktigste kulturminner og regjeringens fremste representasjonssted. Slottet preges i stor grad av restaureringer både av Holger Sinding-Larsen 1911-1916 og Arnstein Arneberg 1938-55.

For at alle skal komme inn i Akershus slott gjennom samme dør ble det ene trappeløpet på Arnebergtrappen fjernet. På den måten kunne reposet forlenges og forbindes med heistårnet.

Utfordringer og løsning:

Det var behov for bedre tilgjengelighet til representasjonssalene i Akershus slott. Man ønsket å finne en plassering for en ny heis, uten at denne forstyrret opplevelsen av den gamle festningen og renessanseslottet. Flere løsninger ble utprøvd, både innvendig og utvendig. Prosjektet landet på en utvendig løsning, der man modifiserte Arnstein Arnebergs hovedinngang med en dobbel trapp fra 1930-tallet, og gjorde om det ene trappeløpet til repos. Ved å bygge et nytt heistårn som ledet direkte opp til inngangens nivå, ble det mulig for alle å benytte samme hovedinngang.

Anlegget på Akershus har et tydelig formspråk, ikke minst når det gjelder Arnebergs tillegg fra 1930-1960-tallet. Tilbygget skulle plasseres i et historisk viktig og sårbart område, og måtte være lite dominerende i volum og utforming. Det ble lagt vekt på at tilbygget skulle underordne seg øvrige bygninger, men at heistårnet samtidig skulle det ha egenverdi, svært høy kvalitet og framstå som en verdig tilføyelse i Borggården.

Læringspunkter:

Gjennom grundig arbeid med volumer, materialer og detaljering har man fått et heistårn og en ny heis som glir inn og blir en del av eksisterende arkitektur i borggården. Tilbygget framstår som et varig og verdig tiltak, og blir slik sett et tydelig symbol på at tilgjengelighet i vår tid tas på stort alvor.

Rekkverk

For å møte sikringskrav ble det etablert et nytt rekkverk på Arnebergtrappen. Håndløperen i smijern er hentet fra anlegget og skaper taktil gjenkjennbarhet for brukerne.

Foto: Trond Isaksen

Håndbanket tegl fra Nederland

Borggården har en rik materialpalett, bestående av murstein fra forskjellige epoker, naturstein og grunnfjell. En moderne industrielt produsert murstein hadde skilt seg ut fra omgivelsene. For å tilpasse det nye heistårnet i det historiske miljøet ble det valgt en håndbanket murstein.

Foto: Trond Isaksen

Klimadører

Heisen har utvendige klimadører som underordner seg Arnebergs tydelige dørhierarki.

Foto: Trond Isaksen

Materialer i heis

Heisen har en rik materialpalett. Ytterdørene er utført i eik og dekket i flettet, børstet stål. Dør karmen er i Ölandsk kalkstein av samme type som ble brukt av Arneberg. Heisinteriøret er kledd i oksidert messing slik som betjeningssøyler og håndløpere rundt om i anlegget.

Heisen har utvendige klimadører som underordner seg Arnebergs tydelige dørhierarki.

Foto: Trond Isaksen